AI: magisk makt og etiske dilemmaer

Jeg pleier å møte ny teknologi med en slags iver og nysgjerrighet. Men denne gang er det annerledes. Nå er jeg delt. 

Hjulet, strøm, internett. Alle de store endringer som har skjedd oppigjennom, som har endret samfunnet vi lever i og hvordan vi omgås folk. Dette føles likt. Bare enda større.

Spørsmålet “hva er et menneske?” kommer opp i det hele. “Er vår art i fare?” “Kommer robotene og tar oss? Jeg skal ikke gå mer inn på det, men plutselig ble disse spørsmålene aktuelle, på ordentlig. De bør være med litt i bakhodet mens vi begeistres. For det er mange grunner til at vi bør ha et litt ambivalent forhold til det hele. 

Men det er jo magisk! Allerede nå. Sjelden, eller aldri, har en tjeneste eller teknologi vært så omfattende og endret så mye på så kort tid. Og fortsatt er vi bare i den spede begynnelsen.

Jeg kan ikke annet enn å si at jeg er imponert over ting AI kan. Hvordan det lages forslag til markedsplaner, tekster på tvers av kanaler som skal motivere den definerte målgruppen vår. Hvordan vi kan laste opp en CSV fil (eller flere) og be om å analysere dataene og samtidig levere tilbake en grafisk fremstilling av resultatene, som vi mennesker kan laste ned som en pdf. Det er jo magisk. 

Christian Sophus Ehlers har ellers skrevet et godt innlegg om hvordan han ser for seg at AI kan brukes i fundraising.

Så, spørsmålet vi alle baler litt med er vel hva vår rolle blir. Mange peker på at det er samspillet som nå er løsningen. I hvert fall for en stund.

AI sine funksjoner begrenses (foreløpig) av vår fatteevne og hva vi klarer å be den om. Det er derfor man snakker så mye om “prompts-generators”; altså det å lage gode prompts. Det er vår evne til å spørre de riktige spørsmålene som er avgjørende nå.

Det betyr at det trengs en god forståelse av faget, det krever analytikere som forstår kompliserte data, folk som vet hva som ligger der av potensiale, som er viktig å undersøke videre.

Og fremover blir det laget nye tjenester. Mer nisjeorienterte og bransjespesifikke. Tjenester som skal gjøre hverdagen vår enda enklere. Så vi kan bruke tid på noe annet. Hva dette “annet” er vil tiden vise. 

Det farlige med Chat GPT og andre AI-tjenester er at alt er så overbevisende! Språk er makt. Derfor er det enda viktigere å være den kloke på andre siden. For å kvalitetssikre og stirre tilbake med et kritisk blikk. Dette reiser etiske dilemmaer i bøttevis. For det er ingen garanti for at det du får tilbake er sant, og ingen vet egentlig hvor svarene er hentet fra. Chatten er ikke så glad i kildehenvisninger, akkurat.

Aldri før har hvordan vi jobber stått foran en større potensiell endring enn nå. På mange måter avhenger fremtiden litt av hva hva de store teknologikjempene klarer å bli enig om på bakrommet Og hvordan stater klarer å få til en kontrollert og sunn utvikling av dette. 

Men i mellomfasen, frem til vi ser hvor dette går, er det greit å henge med. For det kommer ikke til å være noe annet tema som tar større plass en dette fremover. Vi kommer alle til å bale rundt, i usikkerheten om hva vi skal gjøre med dette. Og det er greit!

For dette er spennende. Det er ikke tvil om at her ligger det krutt! Vi sitter daglig og vrir hodene våre for å finne de gode måtene å tilrettelegge for AI, på en etisk god måte. Vi vil bidra til at bransjen vår kan ta i bruk dette på meningsfulle måter. Vi må bare prøve å feile noen ganger først. Finne formen.

Nå føles det litt som da tacoen kom til Norge. Man visste ikke helt. Det tok litt tid før det var mais, ost, kjøtt og saus som ble normen.